En hälsning från Levi Henriksen, stipendiat i Åmål under september 2016

STIPENDIAT ÅMÅL, SEPTEMBER 2016

Levi Henriksen

Levi Henriksen Nordiska Novelldagen, Åmål 2016-asa-carlssonAh, er det mulig ikke å elske Åmål? I don’t think so. Den lille, rare byen, Sverige slik jeg elsker det, stadshotellet (det må alltid være et stadshotell), de trange gatene, åsen midt i byen som får meg til å tenke på Emil og den ubetalelige utsikten over Vänern, verdens flotteste innlandshav (og jeg har vært på de store sjøene i Amerika). Fremfor alt så er det menneskene. Svenskene, de vi nordmenn bare klarer å etterligne på dager med ekstra mye sol. I Åmål er det alltid sol. I hvert fall virker det slik. Her tilbrakte jeg fire uker i august/september for å skrive. Jeg som har skrevet alle mine romaner, diktsamlinger, novellesamlinger, dokumentarromaner, essaysamlinger (og what ever) i de to husene jeg har bodd i siden jeg ble forfatter.

Nå – for første gang siden jeg sluttet som journalist i 2005 – hadde jeg gleden av å gå på jobb. Spise frokost på Pernillas pensjonat der jeg bodde, bære med meg pc-en og så sitte uforstyrret dag ut og dag inn å skrive. Ingen Jehovas vitner som ringte på for å omvende meg (enda jeg alt er pinsevenn), ingen afrikanske bibelselgere, ingen barn som trengte å bli kjørt rundt, rett og slett ingen av de forstyrrelsene hverdagen naturlig nok bringer når man jobber hjemmefra. Luksus. Åtte til timer lange arbeidsdager. Skrive, skrive, skrive. Det var rett og slett genialt.

Før jeg dro var jeg veldig opptatt av å tone ned forventningene til forlaget mitt, til venner, medmusikanter og familie. Jeg sa at jeg i hvert fall kom til å få ro til å tenke, og at jeg ville få tid til å finne ut hva slags roman jeg egentlig skrev. En roman som jeg har holdt på med i to år – til og fra. En roman som jeg alltid har hørt jeg skal skrive. En roman basert på min fars liv.

Jeg kom med 19. kapitler, og dro hjem igjen med 31.

Ja, for jeg klarte det faktisk. Jeg klarte å fullføre førsteutkastet til romanen min i Åmål, og da blir senebetennelse i begge armene en liten pris å betale for det. Som hedmarking (en mer innesluttet utgave av en värmländing) så er jeg ikke vant til å skryte av det jeg holder på med, men jeg må faktisk innrømme at jeg er kjempefornøyd med romanen – så langt – før jeg nå skal starte på å ferdigstille boka for utgivelse neste år. Åmål var akkurat det jeg trengte. Det virket ekstremt forløsende på meg, og jeg er veldig, veldig takknemlig ovenfor Litterärt Residensprogram och Fristäder i Västra Götaland som ga meg denne muligheten til å ferdigstille «Her hos de levende».

Ved siden av å være forfatter er jeg også musiker, og jeg hadde selvfølgelig med meg gitaren til Åmål. Noen ganger tok jeg den med på kontoret, noen ganger spilte jeg lavt på pensjonatet og ved to tilfeller satt jeg helt for meg selv og spilte i skogene rundt Åmål. Og vet dere noe rart. Jeg skrev også ferdig flere sanger til det kommende albumet med Levi Henriksen & Babylon Badlands som har arbeidstittelen «Verden av i går». En av sangene som jeg skrev ferdig heter «Rembrandt brukte bare fem farger», och den bjuder jag på, som dere ville sagt.

 

Rembrandt brukte bare fem farger

Rembrandt brukte bare fem farger,
jeg trenger alle som finnes
Hemingway skrev nok med seks ord,
der ønsker jeg vi var like til sinns
Mozart skapte symfoni som åtte,
jeg bruker år på en sang
Chaplins beste filmer de var stumme,
jeg finner aldri språk med riktig klang

Finns ei nok runer og hieroglyfer,
ord på kvensk og sanskritt
Franske gloser, idiomer,
for å si hva du er i livet mitt

Pappa elsket mamma hele livet,
jeg tror han oppdro meg rett
Morfar døde hjemme med folda hender,
fikk å reise til å virke lett
Jeg leier Gud og ber til deg,
vær så snill vær mitt kompass
Jeg er en analfabet i kjærlighet,
en globetrotter uten pass

Finns ei nok runer og hieroglyfer,
ord på kvensk og sanskritt
Franske gloser, idiomer,
for å si hva du er i livet mitt

Levi Henriksen